In the media
Vi trenger en uavhengig gransking av coronatiltakene
I løpet av noen hektiske uker våren 2020 bevilget politikerne store overføringer av felleskapets midler til noen av Norges rikeste gjennom kontantstøtte til bedriftene. Hvilke aktører spilte en sentral rolle i utformingen av tiltakene og hvilke egeninteresser hadde disse aktørene?
Innlegg med Magne Mogstad i VG 06.09.2021
Tett smutthullet for utbytteskatt
En «riking» som skal kjøpe bolig til 50 millioner kroner, kan ta ut 74 millioner i utbytte fra selskapet sitt, betale 24 millioner i skatt og finansiere boligen med resten. Men en kjapp tur i banken kan kutte skatteregningen med 17 millioner kroner.
Innlegg med Magne Mogstad og Ole-Andreas Elvik Næss i DN 17.08.2021
– Det er ingen skam å snu, Sanner!
Bare en liten del av støtten har gått til bedrifter som har blitt direkte rammet av smitteverntiltak. Ordningen har ført til betydelige overføringer til rike kapitaleiere som selv er i stand til å håndtere risiko og hente ny kapital i markedet.
Innlegg med Ole-Andreas Elvik Næss og Magne Mogstad i VG 11.02.2021
Hvorfor forlenge de økonomiske tiltakene?
Finansministeren bør presentere beslutningsgrunnlaget for de økonomiske tiltakene, slik helseministeren har fremlagt Folkehelseinstituttets og Helsedirektoratets vurderinger under pandemien. Det er nødvendig for et opplyst ordskifte.
Innlegg med Espen Henriksen og Magne Mogstad i DN, 01.02.2021
Det er på høy tid at norske politikere finner tilbake til grunnprinsippet i økonomifaget om at staten bør forsikre og kompensere arbeidstakere, men ikke kapitaleiere.
Innlegg med Magne Mogstad i VG, 31.01.2021
Covid-19 synliggjør utfordringer ved det norske finanspolitiske rammeverket
En stadig større del av ressursbruken i Norge underlegges staten. Den årlige inntekten som staten kan bruke av oljefondet har vokst sterkt som andel av økonomien og politikerne har allokert 86 prosent av det følgende økte handlingsrommet til å øke offentlige budsjetter. 14 prosent har gått til skattelette. Det er grunn til å tro at vridningen mot offentlig pengebruk blir spesielt sterk i perioder når den norske kronen svekker seg i forhold til andre valutaer.
Invitert kommentar til Nasjonalbudsjettet 2021 i Samfunnsøkonomen, nr. 5, 2020
Vår kritikk av studien av formuesskatt er redelig
Åpen debatt om vitenskapelige metoder og resultater er nødvendig for å kvalitetssikre og videreutvikle forskning. Som professorer oppfatter vi det som en del av vårt samfunnsoppdrag å delta i faglige diskusjoner, om de foregår på seminarrommene, i vitenskapelige journaler eller i det offentlige rom.
Innlegg med Kjetil Storesletten i DN 23.10.2020
River på første forsøk om formuesskatten
Økonomer må legge lista høyt om de skal fastslå årsakssammenhenger som at «økt formuesskatt gir flere i jobb». Forskerne bak denne konklusjonen har nok lagt lista for lavt i sitt første forsøk.
Innlegg med Kjetil Storesletten i DN 09.10.2020
Ingen grunn til å tro på studien om formuesskatt
Frischsenteret hevder at høyere formuesskatt gir høyere sysselsetting. Dette oppsiktsvekkende og merkelige funnet bygger på en metode som har store og åpenbare mangler. Før svakhetene er rettet opp, er det ingen grunn til å tro på studien.
Innlegg med Kjetil Storesletten i DN 06.10.2020
Angrep er ikke alltid beste forsvar
Selv uten tiltak ville koronaviruset hatt store konsekvenser for norsk økonomi og fått folk og bedrifter til å endre adferd.
Innlegg med Magne Mogstad i DN 19.05.2020
Det er alvorlige feil i Holden-utvalgets analyser
Utvalget som belyser samfunnsøkonomiske konsekvenser av krisen, har utelatt to vesentlige forhold som er lite berørt i den norske debatten.
For det første: Holden-utvalgets analyser sammenligner den faktiske situasjonen med koronavirus og smittetiltak med en alternativ situasjon uten koronavirus. Problemet er at man sammenblander effekten av koronasmitten i seg selv med effektene av tiltakene.
Vår andre innvending er at utvalget ikke tok inn kostnadene knyttet til bruk av offentlige midler. Mer bruk fra Oljefondet i dag må nødvendigvis gi mindre bruk senere. I tillegg koster en krone brukt over statsbudsjettet mer enn en krone å kreve inn i økonomien.
Innlegg med Magne Mogstad i DN 12.05.2020
Det er grunn til å tro at tidligere utgiftsføring av investeringer vil ha en positiv effekt på investeringsnivået i oljesektoren.
Innlegg med Lassi Ahlvik på E24 13.04.2020
En forsvarlig håndtering av krisen bør ikke ta i utgangspunkt i at Erna Solberg, Bent Høie og Jan Tore Sanner skal «gjøre alt som trengs». Vi trenger en åpen, balansert og kritisk gjennomgang av «hva som trengs».
Innlegg med Magne Mogstad, Andreas Moxnes og Kjetil Storesletten i DN 23.03.2020
Statlig pengebruk som svar på krisen? Ja, og nei. Tiltak som øker etterspørselen i økonomien, kan forsterke knappheten på varer, tjenester og arbeidskraft.
Innlegg i Dagens Næringsliv 13.03.2020
Innvandring skal være årsak til at det går feil vei med jobb og inntekt for dem fra de fattigste hjemmene, ifølge en studie. Den har fortsatt svakheter.
Innlegg med Katrine Vellesen Løken og Julian Johnsen i DN 07.02.19
Nei, forskning viser ikke at innvandrere stjeler jobbene våre.
Innlegg med Katrine Vellesen Løken og Julian Johnsen i DN 31.01.19
Finansminister Siv Jensen må ha en beredskapsplan klar i tilfelle Oljefondet faller kraftig i verdi.
Innlegg i DN 02.10.2018
Er økonomifaget virkelig i krise? Eller skyldes kritikken feiloppfatninger om faget? Vi mener at mye av kritikken mot faget er basert på manglende faglig innsikt og misforståelser om hva som er kjernen i faget. Under svarer vi på typiske påstander reist av kritikere.
Innlegg med Magne Mogstad i Morgenbladet 11.09.2018
Norsk oljekutt vil gi små globale utslippsreduksjoner. Svært mye av våre kutt vil lekke ut i økt produksjon i andre land.
Innlegg med James Cust, Dagens Næringsliv 20.08.2018
Norsk økonomifag mot nye tider
Behovet for omstilling er et hett tema. Roboter, Kina, klimaendringer og lav oljepris fører til endringer i relative lønninger og priser, og økonomer er opptatt av at ressursene bør allokeres deretter. Da kaster de mest av seg og kaken vi alle spiser av blir størst mulig. Kreativ destruksjon bringer verden framover. Hva med økonomifaget? Er det behov for omstilling i norske institusjoner som driver med samfunnsøkonomi? For eksempel, hvorfor er dette innlegget på norsk når vi alle behersker engelsk og flere ansatte på norske universiteter og forskningsinstitusjoner ikke kan norsk? Har det vært endringer i teknologi og internasjonalisering som tilsier omstilling, også i vår sektor?
Med Magne Mogstad, Samfunnsøkonomen, april 2017
Vi trenger forskning fra SSB – relevant forskning med vitenskapelig kvalitetssikring
Statistisk sentralbyrås (SSBs) ledelse satte nylig ned en gruppe som skulle utarbeide forslag til SSBs fremtidige forskningsstrategi. Undertegnede var medlemmer av dette utvalget.
Det er derfor grunn til å være bekymret over mobiliseringen mot utvalgets konklusjon om at SSBs forskningsavdeling og forskere bør vurderes ut fra fagfellevurdering. En slik kvalitetskontroll er nødvendig for at SSB skal være et redskap for forskningsbasert politikk og ikke politisert forskning.
Med Magne Mogstad, Dagens Næringsliv, 1. februar 2017
Statsbudsjettet for 2017 er rett om hjørnet. La oss snakke mindre om hvor mye oljepenger som brukes og mer om hvordan de brukes.
Dagens Næringsliv, 3. oktober 2016
Gitt at verden kommer til å etterspørre olje og gass, hvor er det best at den utvinnes i et miljøperspektiv?
Norsk Klimastiftelse (2016): Rapport 2/2016: Oljeskatten i energiomstillingens tid: På tide med innstramminger?
Fortsatt vekst i offentlig sektor – bør fagøkonomer bry seg?
Kommentar til Nasjonalbudsjettet for 2016, Samfunnsøkonomen 5 2015
With Beata Javorcik, VOX CEPR's Policy Journal, September 2011
With Beata Javorcik, VOX CEPR's Policy Journal, 30 August 2007
Med Haakon O. Aa Solheim, Økonomisk forum, 4/5, 2004